Ordet fritt:

Hold på hatten!

Det snakkes mye om mangfold. Hvor viktig det er med mangfold og hvor gode resultater det gir.

AV
Publisert

Mangfold i skolen, i arbeidslivet, i styrerommene og ikke minst i politikken. Liten og stor, svart og hvit, ung og gammel, sprek eller funksjonshemmet, han, hun eller hen. Mangfold skaper kreative miljø som leverer bedre resultater over tid.

Mangfold er også viktig i reise­livet. Et mangfoldig reiseliv er mer enn bare et variert aktivitetstilbud. Ønsker vi småskalahotell i morgen, så må vi tilrettelegge for det i dag. Vi er omringet av nedlagte butikker, gårdsbruk og gamle ærverdige trehotell i distrikts Norge. De kjempet sannsynligvis lenge, men til slutt ble kostnadene så mye høyere enn inntektene at grunnlaget for butikken forsvant.

Slik er livet. Den sterkeste vinner. Den sterkeste er imidlertid ikke alltid den samfunnsøkonomisk beste.

Jeg hører stadig at folk brer om seg med uttrykk i retning av trafikk avler trafikk og har du et godt nok produkt så kommer gjestene til deg. Dere må tåle litt konkurranse, det er bare sunt det, osv ...

Ja, vi tåler konkurranse og i de fleste tilfeller er det slik at trafikk avler trafikk. Det er imidlertid også slik at når tilbudet er større enn etterspørselen, så faller prisen. Vi må selvsagt jobbe for å holde etterspørselen, produktkvaliteten og prisene oppe, men da vil også kostnadene stige. Det trenger ikke å koste skjorten – vi kan være kreative. Bevares. Men det finnes jo grenser.

Mesteparten av det vi gjør, lar seg på sikt kopiere. Kanskje alt bortsett fra historie og særegne bygninger og interiør. Så spørs det da, hvor mye gjestene i fremtiden er villige til å betale for det – i forhold til hvor mye det koster å holde dette vedlike.

Det er forskjellen på inntekter og kostnader som avgjør om vi overlever på lang sikt. Hotellkjedene har stordriftsfordeler som småskalahotell bare kan drømme om. Den med høyest driftskostnader taper priskonkurransen. Det sier seg selv.

Så kan ironiske stemmer hevde at dersom vi ikke klarer å tilby et produkt med god nok kvalitet til at prisene kan forsvare kostnadene, så har vi ikke livets rett og bør vurdere å legge ned driften. Ja, jeg er til dels enig i det.

Dog er det ofte ikke bare snakk om å legge ned en virksomhet. Det er jo virksomheten som holder liv i kulturhistorien rundt produktet vi selger. Mange småskalahotell i distrikts Norge opprettholder i tillegg arbeidsplasser på steder det er sårt tiltrengt.

Saken fortsetter under annonsen.

Det er en kjensgjerning at mangfold i mange tilfeller krever tilpasning. Ikke bare i skolen, i arbeidslivet, i styrerommet eller i politikken. Mangfold krever tilpasning også i reiselivet. ­Slike tilpasninger gjøres best gjennom fornuftig næringspolitikk.

Når Fleischer’s Hotel de siste ti årene har informert om at vi trenger et nytt inngangsparti på fremsiden av bygningen, så er det ikke for å være vanskelige. Vi har nok å bruke tiden vår på om det ikke skulle være for dette. Det er heller ikke fordi vi er grådige og ønsker å ta størst del av kaken – på bekostning av andre. Det er enkelt og greit fordi vi trenger det.

Uten et effektivt inngangsparti vil hotellet bli påført en varig konkurranseulempe. Hotellet vil måtte leve med høyere driftskostnader enn nødvendig, noe som over tid vil gå ut over inntjening, produktkvalitet og dermed prisen vi kan kreve i markedet. Dette er en ond sirkel vi i 12 år har kjempet desperat for å unngå. All reguleringen i området har gitt Voss Kommune en gylden mulighet til å slakke grepet på renneløkken rundt Fleischer’s Hotel. En mulighet det er rett og rimelig at de benytter. Det handler nå om en busslommereduksjon på 16 meter i en 30 km/t sone. Busslommer vi fremdeles har til gode å se et dokumentert behov for.

Vi meldte fra i 2006, men har altså ikke fått gehør ennå. Det er for sent når bygningen står for fall. Vi kan gjerne kjøre en håndsopprekning på hvem som ønsker å overta vedlikeholdskostnadene på bygningen i sveitserstil fra 1889, men jeg tviler på at noen med stor iver rekker hånden i været.

Bevaring gjennom drift er det beste alternativet. Da må kommunene bruke de virkemidlene som er tilgjengelige. Som for eksempel fritak for eiendomsskatt på bygninger av historisk verdi.

Ordføreren hevder at han har brukt mye tid på Fleischer’s. Det er meget mulig – og takk for innsatsen. Dog står saken fremdeles på stedet hvil. Tør jeg minne om at det er 12 år siden Fleischer’s første gang orienterte om sine planer for utvikling på egen eiendom. Det var før kulturhuset, strandsoneplanen, vossapakko, fengselstomten og trafikknutepunktet var kommet på tegnebrettet. Den gang hadde det vært en bagatell å få Fleischer’s behov inkludert i de øvrige planene.

Sett i lys av de siste årenes utvikling på Voss, så er jeg ikke i tvil om at AP-ordføreren har næringsbrillene på. Det kan imidlertid virke som om han mister dem idet han passerer kulturhuset i retning Bergen. Kanskje det er valget av hatt som er problemet?

Alette Hjelmeland, styremedlem Fleischer’s Eiendom

Lesarane si meining

Her kan du fritt koma med synspunkt og informasjon. Me krev fullt namn. Då vert det meir interessant for andre å lesa det du skriv. Trakassering, trugslar, hatske meldingar eller reklame vert ikkje akseptert på avisa-hordaland.no. Falske profilar vert utestengde. Ver sakleg og vis respekt når du kommenterer.